Debatten på Litteraturhuset i Oslo i går kveld gikk mye på krav til innvandrere og omvendt og var koselig tv-kakkel på en sløv torsdagskveld, men ikke mer. Det tok ikke skikkelig av for meg før Siv fikk en slags kjevelås og ble hengende med tenna fast langt inni ett bakbein (var det Erna eller Støre sitt ?) med stadig mer intenst, krenket blikk. Det gikk tilslutt over men det lovet godt for fremtidig valgwrestling.

De andre, altså de som var ikke-Siv der inne diskuterte for det meste årsaker, følger og løsninger. Siv heiv seg på med spisst nebb og da måtte hun selvfølgelig også, i samme slengen mens hun nevnte i fleng poengtere hvor tidlig FrP var tøffe i trynet på dette området. Sånn “vi var før dere”-prat er egentlig bare lyden av FrPs stortromme. De andre partiene har også en slik en men de bruker ikke knollen som trommestikke.

siv_spurterFrP hadde blitt diskriminert de også. De hadde løpt spissrot og vært nødt til å kaste seg i dekning som politiske flyktninger i indre eksil, mange ganger. Rwandanorge. Problematikken her og nu, i dag, forsvinner så i bushen og bare den desperate kampen for å overleve (i debatten ?) står igjen. Det er den hun forteller om, kampen, men det hele er forkledd med storøyd patos som skaper bilder, fryktelige. Hvorfor ? Det vil si hvorfor sier hun det ? Vet hun det selv ? Jeg suger inn hvert sekund. Tiden går og en eller annen får henne ned tilslutt, dessverre.

The flames *sukk* :)

Dette lover som sagt veldig godt.

 
 
Foto: google images

Tips oss hvis dette innlegget er upassende