Kiss er piss. Med jevne mellomrom dukker de opp i media der de blant annet omtales som tidenes rockefenomen. Det har de aldri vært. De er et elvisband (ikke fjortis) og spiller håpløs glamrock som er så sidrompa og kjedelig at Åge Aleksandersen blir for blackmetal å regne. Det får ikke hjelpe at de geiper med tunga, pakker køddene sine inn i stålimitasjoner av metalspraya plastic og maler seg i trynet som karnevalsfjols. Det hjelper ikke, rett og slett fordi musikken deres suuger. De duger ikke som dekorasjoner på tyggispakker engang.

For noen år siden prøvde de seg uten klovnemasker og det gikk i dass. Et band som _må_ se slik ut er ikke et band. 

oppdatering 16. jun. 2010:
Andre ser ut til å fatte det etterhvert: Geriatrisk barneforestilling snakkes det om nå. Artikkelen er grei nok den, men når journalisten uttaler: “I forne tider var det de litt bøllete ungene som hørte på Kiss” så lurer jeg på om h*n overhodet var tilstede i de tider. De som hørte på Kiss var prepubertale småjenter med null peiling på musikk og skrudde meninger om hankjønnet.

Vi som hadde pult allerede før 70-tallet startet så plasticken den gang og vi ser den fremdeles men først nå demrer det for musikkanmelder Moslet at fantasiløsheten blir for påtrengede selv for en som sliter med prepubertale forestillinger om hva som er god og hva som er dårlig musikk. Han digga jo Britney Spears også.

 So what….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende