En polsk kollega av gullsmeden i bakrommet kjører aviser om natten. Om formiddagen kommer han innom galleriet med en solid bunke med stort sett alt av aviser som selges i kioskene. Sist gang la han også fra seg Finansavisen JUS. Glossy utpå med finanspulp inni. Inni der fant jeg en tosiders artikkel med senioradvokat Kristin Tingberg Sandvik i hovedrollen. Hun stiller opp, blond og blåøyd som den reneste CSI-baben med “pass-på-blikk ” og Norges Lover på hyllen i bakgrunnen. Hun ser alvorlig og litt medfølende ut.

Hun legger ut om føre var prinsippet når en arbeidsgiver skal gi de ansatte et godt kick, eller sagt på en annen måte; sparke folk uten at de blir lei seg. I alle fall ikke arbeidsgiveren. Mange fete ord kommer på rekke og rad. Nedbemanningen skal gjennomføres med et så lav konfliktnivå som mulig og da skal man tidlig identifisere risiko og potensielle konflikter og forstyrrelser for øvrig. En ryddig og tydelig prosess sikrer dessuten at man beholder de beste. Er det umulig å bli kvitt noen så legger man bare ned avdelingen deres eller hvor de måtte jobbe, så går det av seg selv.

Det var i det hele tatt en ekkel artikkel beregnet på møkkaledere som kun ser to alternativer når driften går dårlig; gi folk sparken eller sette ned egen lønn. Det siste er bare en horror-vits forbeholdt styrets møterom. “Haha ! Faen heller du kan spøke du Preben, høhøhaha !“.

Dessverre har jeg ikke noe digitalt bilde av Kristin. I så fall hadde jeg postet det her så alle som tilfeldigvis skulle få øye på henne, med killerdress og dokumentmappe, på veg inn til sjefen, fikk en forvarsel om hva som var på gang.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende